Karding og toving

Å lage tovede barnetøfler kan være ganske morsomt, men for meg som ikke liker å gjenta meg selv når det gjelder håndarbeide, er det viktig at pynten blir litt forskjellig fra tøffel til tøffel.

Jeg hadde strikket et par tøfler i blått melert garn - og ideen var å pynte med tovede ullkuler. Men - jeg hadde ikke ull som passet i farge. Så begynte de små grå og virke. Garn er laget av ull - da må garn kunne bli til ull igjen så lenge det var mulig å få kardet opp garnet med lange nok fibre.

Det er år og dag siden jeg har brukt kardene mine så teknikken var litt rusten i starten. Men - det er med karding som med sykling - har du først lært det, sitter det der.

Så var det å lage ullkuler av det kardede garnet. Det gikk like greit som med den merinoullen jeg vanligvis bruker.. Kanskje burde jeg ha kardet garne enda mer, men de ble da runde og fine.

I de fleste oppskrifter på tovede ullkuler, er det et stadie i prosessen som ikke nevnes - det å nøytralisere grønnsåpen med eddik. Kanskje er det ikke så nødvendig, men jeg synes at de holder seg finere når det er gjort.

Etter å ha skylt kulene i vann, legger jeg alltid det som er tovet i eddikvann neon minutter for å nøytralisere den basiske grønnsåpen. Så skyller jeg kulene i vann en gang til

Utålmodig som jeg er, bruker jeg  av og til mikrobølgeovn som hjelpemiddel når kulene skal tørkes.

Ikke mer enn 30 sekunder om gangen, og under konstant overvåkning - for dette kan lett ta fyr, og jeg vil ikke at kulene skal lukte brent.

Og her er det ferdige resultatet - etter en omgang i vaskemaskin på 40 grader.

Et par tovede barnetøfler i størrelse 32 - som snart finner veien til nettbutikken min på Epla.no

Gjenbruk igjen

Her i huset er det ikke bare jeg som har sansen for gjenbruk. Min bedre halvdel ser også muligheter i mye og liker å skape nytt av gammelt. Det siste året har han gjenbrukt et av områdets eldste drivhus - i hvert fall glasset - og bygget et stort tilbygg til huset i gammelt glass. Det er litt spennede med gammelt glass, for det har litt bobler og mønster i seg. Min største jobb i prosjektet har vært å vaske alle disse gamle glassene - noe som sikkert ikke hadde vært gjort på minst 50 år. Dette tok sin tid, men det var deilig når jobben var gjort og denne helgen har jeg innviet vinterhagen :)

Det gjenstår enda mye arbeid med plater, maling, gardiner og ikke minst dør ut til hagen, men det viktigste var å får prosjektet under tak før vinteren.

Og kanskje - det er foreløpig bare en tanke - fyrer vi opp her til jul, setter opp langbord slik at hele storfamilien kan kose seg ute i snøen.

Katteveske - dagen Fretexfunn

I dag fant jeg en veske på Fretex som jeg bare ikke kunne motstå - det var mange katter på den - og i tillegg var bakgrunnen i min yndlingsfarge, lilla. Jeg er litt usikker på om det er en toalettveske eller en vanlig veske - uansett måtte jeg bare ha den.

Hadde jeg bruk for ny veske? Nei - men det at det er gjenbruk, gjør at jeg ikke har noe spesiell dårlig samvittighet.

Bits og byte

Våre kattunger får navn etter dataordboken - passende med et stamnavn som MacCat´s. Her er Bits og Byte - fire uker gamle:

Byte, den lilla gutten, er reservert - Bits er fortsatt til salgs.

Nå begynner de søte små og bevege seg mer rundt. De har såvidt begynt å spise babycat og går på do selv (når de rekker det). Av og til merker jeg at det er vanskelig å konsentrere seg om andre ting når de er våkne og myldrer rundt og vil opp i armene - men sånn blir det når ungene bor på kontoret.

Littermaid - ny kattegadget!

Det er mye rart man kommer over når man surfer litt på nett. For en tid siden kom jeg over en diskusjon om et kattetoalett som het Littermaid. Dette skulle være selvrensende og - ikke minst - helautomatisk.

Det fungerer slik at når katten har gjort sitt, registreres dette av en sensor og ti minutter etter at katten har forlatt toalettet setter rensesyklusen i gang. Urin og avføring havner i en helt lukket plastbeholder som man bytter ut ved behov. Sensoren sørger også for å stoppe en eventuell rensing hvis det kommer en katt inn i toalettet. Behovet for tømming vil variere etter antall katter. Littermaid kommer i flere størrelser - jeg valgte den største da vi har tre voksne katter. Du kan finne video av vidunderet på littermaid.com.

Jeg ER glad i gadgets selv - og denne bare måtte jeg ha. Så etter å ha søkt litt rundt på nett, ble det klart at Littermaid ikke er å oppdrive i Skandinavia - så da var det bare å gå til Ebay. Det er mange selgere av varen, men få som leverer til Norge, uansett  jeg fant da noen. Jeg anbefaler å gå på www.ebay.no og ikke www.ebay.com - da finner du bare de leverandørene som leverer til Norge.

I går var vidunderet i hus og jeg var spent på om kattene ville akseptere nyinstallasjonen. Det var ikke noe problem. Enda er det så nytt at to av dem løper bort for å se på hver gang rensesyklusen starter- og nå blir det vel slutt på at Frida demonstrativt gjør fra seg utenfor kattedoen når hun ikke synes den er ren nok.

Et "privacy tent" fulgte også med - kattene må jo få være i fred på do, må vite. Og, som man ser på bildet,  teppebelagt trapp, slik at pus ikke tråkker rundt med støvete poter.I tillegg var det med kullfilter for fjerning av lukt, ekstra beholdere til avfall, rake og børste.

Da jeg var på dyrebutikken tidligere i dag, spurte jeg innehaveren om hvorfor ingen i Skandinavia har funnet på å ta inn dette vidunderet av en kattedo. Svaret jeg fikk, var at kundene ikke var villige til å betale så mye for utstyr til en katt. Merkelig synes jeg - det er jo mange, spesielt i byene, som har innekatter. Denne innretningen gjør jo livet bedre, og ikke minst renere, for både katt og eier.

Å rekke opp

Jeg elsker Tine Solheims strikkedesign - men begynner å få et hatforhold til oppskriftene. De er definitivt ikke for nybegynnere, det er greit nok for meg - men det er en del direkte feil i dem. Så nå har jeg akkurat rekket opp et erme som er strikket i et ganske intrikat mønster - fordi økningen i teksten  ikke stemmer med virkeligheten. Skulle jeg strikket etter oppskriften, måtte ermet bli ca 80 cm langt ;-)

Skjørt, skjerf og lue fra strikkeboken Maskeball

Men jeg gir meg ikke - mønsteret er fint - og heldigvis kan jeg da fortsatt tenke selv.

Nå på morgenen har jeg sendt en mail til Tine og klaget min nød - så får jeg se om jeg får respons.

Britisk korthår kattunger

I går var endelig ventetiden over, og Frida nedkom med seks kattunger. Vi driver et lite oppdrett av Britisk korthår, MacCat´s, og dette er første gang vi bruker vår egen avlshann.

Den førstefødte

Frida er en veldig rolig og tillitsfull kattemamma. I stedet for å gjemme seg bort for å føde, valgte hun å føde i sofaen sammen med meg. Det var bare å hente gummilaken og et rent dynetrekk til henne. 

Frida får Tiramisuis etter fødselen

Fødselen tok over fem timer, så da alt var over, var vi ganske slitne begge to. Det ble to sorte, to sortskilpadde, en blåskilpadde og en lilla.

I dag har alt vært rolig og det ser ut til å gå bra med alle ungene.

"tante" Sally på barselvisitt

Nytt produkt - finnes det et marked for dette?

Ved enn gjennomgang av perlelageret mitt, fant jeg ut at jeg måtte finne et eller annet å bruke "resteperler" på. Noen ganger kjøper jeg store pakker på salg - og da er det sjelden jeg får bruk for alt. Så i dag har jeg sittet i hagen og laget tresmykker. Ikke smykker AV tre - men smykke TIL treet.

Det er jo mulig å få kjøpt smålykter med perler for å henge i trær - men i den nordiske, lyse sommernatten er det sjelden man trenger dette lyset - vanskelig å se er det også.  Så hvorfor ikke ha et tresmykke i stedet?

Hekling er Gøy!

Det er virkelig gøy. Ikke minst når man har litt tid og overskudd til å gå utenom mønstre og lage sine helt egne ting.

I dag fikk jeg kontakt med ei jente som hadde sett noen av mine pulsvarmere på Facebook. Hun ville gjerne bestille et par slike - men lurte også på om det var mulig å få laget en hals til i samme mønster. Det er er teknisk utfordring, da heklede greier ikke er så elastiske som strikkede.

Da var det bare å ta heklekroken i hånden og begynne - og det ble da et slags resultat. Jeg tok utgangspunkt i mønsteret på pulsvantene - så endret det seg etter hvert :)

Nå er det ikke så lett å ta bilde av seg selv i speilet på badet - men et inntrykk av hvordan den er kommer da frem.

Pulsvantene er heklet i myk alpakka

Nok ett fleecepledd prosjekt

Det var deilig å få min gamle symaskin tilbake fra sørvis. Den har tjent meg trofast i tjue år, så det var vel på tide at den fikk litt omsorg den også.

Første prosjektet var og omdanne et fleecepledd kjøpt for 49 kroner på Europris til en kjole. Å sy kjolen var ganske fort gjort - men så fant jeg på at jeg skulle hekle blonder til kanting. Det tok litt tid, men jeg ble fornøyd mer resultatet - og jeg håper min datter, som skal få kjolen, også blir det.

En meningsløs kronikk

I går irriterte jeg meg grenseløst over Karl I. Hagens kronikk i Aftenposten. Hva er det med denne mannen som gjør at han får spalteplass til å komme med partsinnlegg i en familiesak? Er navnet nok til at han kan spy ut av seg hva som helst - og få det på trykk i en av riksavisene? Eller har han vært for lenge borte fra nyhetsbildet?

Og i dag kom naturligvis følgene klart frem. Aviser, radio og andre medier kastet seg ukritisk på saken på saken. Jeg tror det er relativt sannsynlig at uten denne kronikken, ville de fleste i Norge vært lykkelig uvitende om herr Hagens datters private forhold, men det som her er oppnådd er at absolutt alle har fått kjennskap til at herr Hagen har en tidligere svigersønn som er transe.

Denne, forhåpentligvis kortvarige, mediestormen må da være mer skadelig for de barna som er berørt av saken enn selve programserien "Jentene på Toten".

Jeg må innrømme at jeg ikke har sett noen av programmene i serien og er derfor ikke meningberettiget hverken når det gjelder form eller innhold - men - respekt for menneskeverdet, uansett farge, kjønn, livsynsmessig tilhøring eller seksuell legning er viktig for meg.

 

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10006934

Kosedress, daffedress, onepiece - kjært barn har mange navn

Denne våren har det ikke vært mulig å ikke legge merke til et ny-gammelt klesplagg i "motebildet". Jeg velger å kalle min utgave av varianten en kosedress.

På lørdag tok jeg disse pleddene:

og laget denne:

God og varm kosedress i tofarget fleece.

Man trenger altså bare to pledd, en glidelås, tråd og strikk for å lage en slik.

Hagedam med froskeappell

En kveld i forrige uke,i skumringstiden, observerte jeg uvanlig mye liv i hagedammen vår. Vind var det ikke, så hva da? Ved nærmere ettersyn var dammen full av frosker som gjorde det frosker gjør om våren - de hadde sex.

Jeg prøvde å snike meg ut med kamera for å ta noen lett pornografiske froskebilder, men da frosker tydeligvis er mer bluferdige enn jeg hadde trodd, forsvant de da de så kameraet (eller meg).

Neste dag kunne jeg ikke observere spor etter froskeaktivitetene, men tre dager etter var dammen full av klaser med froskeegg.

Hvis alle disse skulle overleve, ville vi få en genuin froskeinvasjon i hagen, så etter at eggene var blitt fotografert, fjernet husets herre de eggene han fikk tak i.

Er dette abort? Og - er det egentlig lovlig?

Olfaktorisk nytelse

Jeg liker å lage mat - men noen ganger er det en ren nytelse.

Å stå på kjøkkenet og hakke mynte gir en ekstra sanseopplevelse - spesielt om våren. Lukten brer seg i rommet og jeg har definitivt ikke lyst til å vaske hendene etterpå - jeg vi bære den med meg så lenge som mulig. 

Opplevelsen sender også tankene til min egen urtehage. Enda er det bare virvar der - men snart er det på tide med opprydding der også. Det er også en olfaktorisk nytelse i seg selv.

Ps - det var Raita jeg laget ;-)

Overtro og strikking

Jeg er en av dem som trives godt med et håndarbeide mellom hendene og akkurat nå er det ekstra hyggelig. Min datter venter et lite nurk og det medfører også at jeg blir bestemor, så nå har jeg begynt å strikke til den lille nye som er ventet til høsten. Jeg er snart ferdig med en bitte liten ullbukse og nå er det monteringen som står for tur.

Men - da jeg satt ute i solen og strikket tidligere i dag, kom jeg til å tenke på noe jeg har fått høre for lenge siden av flere fra generasjonene før meg: dersom noe er strikket til et barn som ikke er født enda, må man vente med å feste den siste tråden til etter at barnet er født.

Nå er ikke jeg så veldig glad i å feste tråder, det er gjerne noe jeg utsetter så lenge som mulig, men skulle det virkelig være nødvendig å la en tråd stå igjen på alle de små plaggene jeg strikker til det lille nurket? Og er det mulig at mine handlinger med nål og tråd overhode har noen påvirkning på min datters svangerskap – jeg er skeptisk!

Samtidig er det spennende med all den overtro som er knyttet til svangerskap og fødsel. Mye av årsaken til dette er sikkert relatert til at tidligere var svangerskap og fødsel den mest risikofylte perioden i en kvinnes liv. Regler og ritualer kan ha vært en måte å skaffe seg en følelse av kontroll over det ukontrollerbare.

Uansett kommer jeg til å fortsette og strikke – og å feste tråder på små plagg :-)

Det meste av det jeg lager går til familie og venner. Overskuddet legger jeg ut på nettbutikken min på Epla.